Å vente er også en beslutning
Når organisasjonen venter på en person som ikke har begynt ennå, stopper avklaringer opp uten at noen har bestemt det.
Av Carl Johnson · Publisert
Noen ganger venter ikke organisasjonen på en beslutning. Den venter på en person som ikke har begynt ennå.
Ny leder starter snart. Ny forretningseier er på vei inn. Da kan det virke ryddig å vente med de store avklaringene, og noen ganger er det fornuftig.
Problemet er at ventingen sjelden behandles som en beslutning. Ingen sier at vi velger å sette dette på pause i tre måneder. Det bare skjer.
Det ligger ofte en stille forventning der: Når den nye personen er på plass, kommer retningen til å bli tydeligere.
Men den nye personen trenger også tid til å forstå konteksten, bygge relasjoner, finne ut hva som allerede er lovet, og se hvor de reelle konfliktene ligger.
Teamene fortsetter å jobbe i mellomtiden, men holder igjen på det som trenger retning. Initiativer blir liggende. Avklaringer skyves fremover. «Dette må vi nesten ta når den nye er på plass.»
Da blir en tilsynelatende kort ventefase fort ganske lang. Ikke fordi noen har gjort noe galt, men fordi ingen eier beslutningsrommet i mellomtiden.
Min erfaring er at slike perioder trenger et tydelig midlertidig eierskap. Noen må kunne svare på hva som kan besluttes nå, hva som faktisk bør vente, og hva som ikke skal stoppe opp bare fordi en ny rolle snart er besatt.
Å vente kan være riktig. Men da bør det være en bevisst beslutning, ikke en organisatorisk refleks.