Roadmap er ikke en ønskeliste
Et roadmap mister styringsevne når det viser alt organisasjonen ønsker, men ikke hva den faktisk velger.
Av Carl Johnson · Publisert
Når det er mye press på et produktområde, blir veikartet fort et sted der alt skal inn.
Interessenter venter på sitt. Teamene har allerede nok å gjøre. Det kommer nye initiativer på tvers.
Regulatoriske krav, tekniske avhengigheter og kundeproblemer konkurrerer om samme kapasitet.
Da handler ikke veikartet bare om å vise hva som skal leveres.
Det handler om å skape transparens.
Interessenter trenger å forstå hva som er vurdert viktigst, og hvorfor noe annet må vente.
Teamet trenger å vite hva som faktisk er hovedfokus nå, hva som kan komme etterpå, og hva som foreløpig bare ligger i horisonten.
I slike situasjoner har jeg ofte hatt god nytte av et enkelt veikart i Now / Next / Later-format.
Ikke som en perfekt plan.
Men som en praktisk måte å gjøre prioriteringene synlige på.
Now:
Dette er hovedfokuset vårt nå.
Next:
Dette ser vi som det mest aktuelle etterpå.
Later:
Dette ligger i horisonten, men er ikke forpliktet ennå.
Formatet fungerer bare hvis det er tydelig at de tre nivåene ikke betyr samme grad av forpliktelse.
Det gjør det lettere å ha ærlige samtaler med interessenter.
Ikke bare om hva vi skal gjøre.
Men om hvorfor vi ikke kan gjøre alt samtidig.
Når et nytt initiativ kommer inn, blir spørsmålet også tydeligere:
Hva skal vike?
Det er ofte der veikartet blir nyttig.
Ikke fordi det gir full kontroll.
Men fordi det gjør prioriteringene synlige nok til at de kan diskuteres, justeres og forstås.
Kort forklart
Et roadmap er nyttig når det viser prioriteringer, ikke bare ønsker. I komplekse produktmiljøer bør roadmapet gjøre det tydelig hva som er hovedfokus nå, hva som kan komme senere, og hva som ikke er forpliktet ennå.